Bokmålsordboka
bekymret, bekymra
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bekymra | bekymra | bekymra | bekymra |
| bekymret | bekymret | bekymrede | bekymrede |
| bekymrete | bekymrete | ||
Uttale
bekjymˊretOpphav
av bekymreBetydning og bruk
- urolig og engstelig
Eksempel
- en bekymret far;
- bekymrede innbyggere;
- være bekymret for at det skal skje en ulykke;
- forskere er bekymret over utviklingen
- som vitner om uro og engstelse
Eksempel
- et bekymret uttrykk i ansiktet;
- en bekymret rynke mellom øynene